hits

Sol Runesdóttir

  • Forsiden
  • Bloggprofil

När man man flyger för nära solen med falska vingar...

Det er så mye jeg har lyst til å sette ord på og formidle til andre, men jeg er redd for å blottlegge meg for mye. Skriver, redigerer på teksten i en time, publiserer. Angrer meg og sletter det igjen. 

Jeg vet at mange av tankene jeg sitter på ville vært til stor hjelp for andre som befinner seg i samme båt; Men jeg er redd for å bli dømt.

Mentale utfordringer. Hvem skriver åpent om førstehåndserfaring med det liksom? De oppmerksomhetssyke. De som egentlig ikke har noe problem. Eller, slik ser omverdenen på det i alle fall. De sterke holder alt for seg selv. De bruker ikke lidelse som et redskap for å hjelpe andre.

Gud, så uenig jeg er. Men det hjelper liksom ikke helt hva jeg synes.

-

Det jeg derimot kan gjøre, er å kjøre et enkelt fjerneksperiment. Snart kommer jeg til å be deg om å gjøre noe. Det er ikke vanskelig, og det er viktig at du fysisk gjør det jeg ber deg om - Ikke bare se det for deg. Ikke tenk noe særlig rundt det, bare gjør det

Okei.. er du klar?

Jeg vil at du skal peke på deg selv.

Nå. Pek på deg selv . :-)

Relatert bilde

... Hvor pekte du?

De aller, aller fleste av oss peker på brystet vårt. Ikke på hodet, ikke på munnen, men brystet. For min del så sier dette noe om at følelsen vår av jeg'et befinner seg i kroppen også. Når man har problematikk med angst (eller depresjon for den del) - Så har man så utrolig lett for å "leve i hodet sitt". Man tar alle de ubehagelige følelsene man finner i kroppen sin og flytter de oppover. For å bryte de ned og/eller analysere. Deretter havner de i tankekverna. Har det hjulpet deg så langt?

Forsøk å leve litt mer i kroppen din. Det å unngå (eller forsøke å endre på) smerte/ubehag er et utrolig sterkt instinkt hos oss mennesker. Dette krever derfor en hel del disiplin;
I det du kjenner smerte eller ubehag i kroppen din, tre inn i rollen som en observatør. Oppgaven din er ikke å endre, men å observere. Ikke døm følelsen. Forsøk å stilne tankene dine. Lev gjennom kroppen din.
I hvilken kroppsdel sitter ubehaget? Hvordan føles det? Er følelsen varm eller kald? Pulserer den? Stikker den? Føles den ut som strøm? Prikker den? Observer den, og kjenn hvordan følelsen hele tiden er i forandring. Naturen er underlagt tilblivelse og undergang. Det samme gjelder denne følelsen. Det kan ta lang tid, men etterhvert så vil den forsvinne. Det lover jeg deg.

Om man har nok disiplin så kan man la være å klø seg når det klør. Hvis man bare observerer ubehaget når det klør og virkelig gransker følelsen uten å gi etter for instinktene sine, så vil følelsen etterhvert gå over. Slik er det også med andre smerter og ubehag. I det du klarer å motstå fristelsen til å "klø" (kjøre følelsen opp til tankekverna di) så har du gjort et enormt fremskritt.

 

Beklager eventuelle skrivefeil/elendige formuleringer. Sånn går det når man bare skriver og publiserer uten å redigere/korrekturlese. Håper dette kan være til hjelp for noen. ♥

Solblirsterk.blogg.no

Jeg heter Sol, er 24 år og bor i Jessheim. Jeg blogger basically om styrketrening og kosthold, motivasjon, tanker og følelser. Bruk menyen under headeren for å navigere deg rundt på bloggen. :-)

solblirsterk

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

RRH Webdesign