hits

Sol Runesdóttir

  • Forsiden
  • Bloggprofil

The Psychology of Man's Possible Evolution

Seek the path, do not seek attainment, seek for the path within yourself. Do not expect to hear the truth from others, nor to see it, nor to read it in books. Look for the truth within yourself, not without yourself.
-Ouspensky

Jeg har kommet over en interessant forfatter som heter P.D Ouspensky. Han var en russisk matematiker som levde på begynnelsen av 1900-tallet. Han reiste mye rundt sør-øst i Russland og tok med seg interessante idéer om diverse. Boken jeg leser nå er liten og søt på knappe 100 sider, ligger ute gratis her. I dette innlegget ønsker jeg å hente ut et par sitater og komme med noen kortfattede kommentarer.

Relatert bilde

"Man does not know himself. He does not know his own limitations and his own possibilities. He does not even know to how great an extent he does not know himself.

Man has invented many machines, and he knows that a complicated machine needs sometimes years of careful study before one can use it or control it. But he does not apply this knowledge to himself, although he himself is a much more complicated machine than any machine he has invented. He has all sorts of wrong ideas about himself. First of all he does not realise that he actually is a machine.

What does it mean that man is a machine? It means that he has no independent movements, inside or outside of himself. He is a machine which is brought into motion by external influences and external impacts. All his movements, actions, words, ideas, emotions, moods and thoughts are produced by external influences. By himself, he is just an automaton with a certain store of memories of previous experiences, and a certain amount of reserve energy.

We must understand that man can do nothing. But he does not realise this and ascribes to himself the capacity to do. This is the first wrong thing that man ascribes to himself. That must be understood very clearly. Man cannot do. Everything that man thinks he does, really happens. It happens exactly as 'it rains,' or 'it thaws.'

In the English language there are no impersonal verbal forms which can be used in relation to human actions. So we must continue to say that man thinks, reads, writes, loves, hates, starts wars, fights, and so on. Actually, all this happens."

- P.D Ouspensky (The Psychology of Man's Possible Evolution, p 10/11)

Hvordan skal man forstå denne idéen om at mennesket er en maskin? Dette tar oss til spørsmålet vedrørende fri vilje og kontroll. Fundamentalt sett så er det dét egoet handler om. Følelsen du har av et jeg, et jeg som er av den oppfatningen at det kontrollerer kroppen, sinnet, tankene og livet ditt. For du tror virkelig at du har kontroll. At du handler. At du tar viktige avgjørelser. At du beveger kroppen din. At det er dette jeg'et, du selv, som er ansvarlig for disse tingene. At du tenker dine egne tanker, at du er kreativ. At du drar på jobb hver dag og bidrar til samfunnet og verden.

I mine øyne så er ikke dette annet enn en illusjon. Det Ouspensky mener med "man is a machine" - er at du er fullstendig underlagt verden og livet. Livet styrer deg, livet trigger deg. Livet bremser deg, livet setter deg i bevegelse. Når du føler en høyere form for bevissthet, at du er "våken", så kommer dette av at noen trigget deg inn i det. Eller noe. Når du føler deg nedfor så er det fordi noe trigget deg. Når du føler deg lykkelig, så er det på grunn av at noe trigget deg. Når du føler kjærlighet, skapte ikke du selv kjærligheten - Den ble trigget.

Disse idéene er harde å svelge. Svært harde, faktisk. Jeg slet med det. Mer enn noen skulle tro - Men i takt med at man blir seriøs med å forske på seg selv så opplever man, fra et fenomenologisk perspektiv, at det er en umulighet at et "selv" kontrollerer alt sammen.

Dette er årsaken til at du sliter. Dette er årsaken til at du kjemper for å opprettholde kontroll. En svært enkel test dersom du ønsker å oppleve denne idéen direkte, gjennom din egen kropp, er simpelthen å sette deg ned i fem minutter. I løpet av disse fem minuttene skal du stoppe tankene dine.
Klarer du å kontrollere tankene dine i fem minutter?
Min påstand er at du ikke vil klare det i tjue sekunder en gang.
Det er sjokkerende å oppleve dette for aller første gang- Man innser at man har null kontroll over sine egne tanker. Man innser at det ikke er en selv som tenker dem, de simpelthen oppstår. Man begynner å spørre seg selv hva tanker egentlig er, og hvor de kommer fra. 

Som sagt så er alt dette en tung idé å i det hele tatt forsøke å svelge. Samfunnet har lært oss at vi har kontroll, og det føles jo ut som om det stemmer? I mine øyne så er dette som sagt en illusjon. En sterk illusjon som sådan. Det føles jo ut som om det er jeg som sitter og skriver dette. At det er jeg som beveger fingrene mine over tastaturet og formulerer setninger. Jeg skaper disse idéene. Eller?
Nei. Det gjør jeg ikke.
Min erfaring tilsier at "jeg" ikke er ansvarlig for ordene som kommer ut når jeg snakker eller skriver. Ordene formulerer seg selv automatisk. Jeg vet ikke en gang hva det neste ordet kommer til å bli. Det er en ganske kul ting å innse, og overgi seg til. I mine øyne er det også veldig nødvendig å overgi seg selv til denne idéen. Et av problemene du har i livet ditt er nemlig at du er nevrotisk. Du er full av angst, og du er ikke i stand til å skru av tankekverna. Den eneste måten du kan roe den litt ned på er, paradoksalt nok, ved å innse at du har null kontroll over den. 

Relatert bilde

"Man cannot move, think or speak of his own accord. He is a marionette pulled here and there by invisible strings. If he understands this, he can learn more about himself, and possibly then things may begin to change for him. But if he cannot realise and understand his utter mechanicalness or if he does not wish to accept it as a fact, he can learn nothing more, and things cannot change for him."

- P.D Ouspensky (The Psychology of Man's Possible Evolution, p 11/12)

Du ble bragt inn i denne verdenen uten noen bruksanvisning, enda du er en ekstremt kompleks maskin. Vi går på en måte bare ut i fra at vi ikke trenger noen anvisninger - Men på et eller annet tidspunkt i livet burde man kanskje vurdere å gå inn i seg selv for å konstruere sin egen manual. 

Hvis jeg faktisk setter meg ned for å observere sinnet mitt, reaksjonene mine, hvor dømmende jeg er, hvor mye jeg lyver, hvor manipulativ jeg er - Dersom jeg undersøker alt dette nærmere så er det kanskje mulig å utarbeide en slags forståelse for hva jeg er.

For å i det hele tatt komme til punktet hvor en er i stand til å observere dette uten spor av selvbedrag - Ettersom dette er et langsiktig prosjekt, det krever seriøs investering i både tid, samt tungt og emosjonelt arbeid - så er jeg nødt til å innse at jeg er en maskin. At jeg er mekanisk. At jeg ikke har den kontrollen som jeg selv tror. 
Jeg kan ikke stoppe tankene mine. Jeg kan ikke kontrollere følelsene mine. Jeg kan ikke kontrollere at jeg er dømmende, eller de dårlige vanene mine.

Hvis jeg kunne kontrollert disse tingene  - Hvordan har det seg da at det er så vanskelig å endre på det?

Hvordan har det seg at livene våre er så skakkjørt? Hvordan har det seg at vi ikke klarer å slutte å røyke, drikke, feste eller å ha sex med feil mennesker? Hvordan har det seg at vi ødelegger og saboterer relasjonene våre? Hvordan har det seg at vi sliter med penger? Hvordan har det seg at vi ikke kommer overens med barna eller familien vår? Hvordan har det seg at vi dømmer andre og lyver selv om vi vet (ønsker) at vi burde (kunne) la vær? Hvorfor baksnakker vi andre når vi forteller oss selv at vi skal slutte med det? Hvordan har det seg at vi er perfeksjonister? Arbeidsnarkomane? Hvordan har det seg at vi prokrastinerer eller lar være å gjøre det vi vet er bra for oss? Hvordan har det seg at vi ikke klarer å miste de ekstra ti kiloene rundt midjene våre? 

Vel, kanskje det er fordi du er en maskin. 
En maskin i homeostase. En maskin du har mistet kontrollen over.

Kanskje hadde vi aldri noen kontroll i utgangspunktet -
Kanskje vi bare trodde det.

-

Man is a machine, but a very peculiar machine. He is a machine which, in right circumstances, and with right treatment, can know that he is a machine, and having fully realised this, he may find the ways to cease to be a machine."

- P.D Ouspensky (The Psychology of Man's Possible Evolution, p 11/12)
 

"When one realises one is asleep, at that moment one is already half-awake."

mask off

Hvis jeg ikke tar helt feil så var jeg på mitt første Vipassana-kurs for omtrent seks år siden. Kort forklaring til de av dere som ikke er kjent med det: Vipassana er en meditasjonsteknikk som blir lært ut på små senter over hele verden. Kurset går over 10 dager, og man mediterer 11t om dagen. Det er kun deg og ditt eget hode i underkant av to uker. All form for kommunikasjon og underholdning er strengt forbudt. Man står opp klokken 04:00 hver dag. Ingen seksuell stimuli. Ikke noe nikotin eller rusmidler. Ingen mobil, pc, trening, lesing, skriving eller lignende. Man spiser også kun små, lette vegetarmåltid. For andreårsstudenter (aka meg) er det også 18 timer med faste i døgnet.
Hva er dette godt for? Grunnleggeren av det første senteret formulerte formålet slik: "It is a method of mental purification which allows one to face life's tensions and problems in a calm, balanced way."

Jeg er (og har alltid vært) skeptisk til organisasjoner som tjener penger på meditasjon og lignende. Jeg har utviklet en svært sensitiv nese for new age/scam og setter derav det meste som befinner seg under paraplybegrepet "alternativt" i halsen ganske så raskt. Det var nok det som fanget interessen min for Vipassana i utgangspunktet: Det er helt gratis. Til og med kost og losji er gratis. Alle kursene går rundt på donasjoner fra deltakere som selv føler de har dratt nytte av det de har opplevd. Andre faktorer jeg liker er at organisasjonen på ingen måte stiller seg over empirisk forskning, samt at de ikke påstår at teknikken kan "helbrede" eller lette psykisk sykdom. Faktisk så får ikke mennesker med psykiske sykdommer eller rusproblemer lov til å delta.

Jeg løy meg obviously inn på kurset. Selv om jeg vanligvis ikke står bak løgn, og selv om jeg ville frarådet psyke folk fra å gjøre det samme - Så er jeg veldig glad for at jeg gjorde det. Jeg var veldig ung da jeg deltok. Buddhistisk filosofi var nytt og spennende - det skapte en antitese i meg. Jeg slukte nok mye av det de lærer ut rått, men det gjør egentlig ingenting. Jeg behøvde det der og da. Jeg var et nytt menneske når jeg kom hjem, og jeg kjenner enda effektene av de 10 dagene - 6 år senere. Jeg er roligere, mer stabil, og mine gamle aggresjonsproblemer er som bortblåst.

Nå i dag så ser jeg at det mest sannsynlig er en del andre faktorer som roet ned hjernen min enn selve meditasjonsteknikken. Man lever under svært spesielle omstendigheter som man ikke befinner seg i til vanlig. Det å måtte avstå fra å kommunisere med andre mennesker - samt ikke ha noen som helst mulighet til å distrahere seg vekk fra tanker og følelser - tvinger en til å konfrontere ting man ikke har lyst til å tenke på. Jeg foretrekker for eksempel å fortrenge negative erfaringer/traumer. Så ligger de der og ulmer da, og gjør seg til kjenne gjennom negative følelser og uheldig atferd. Gjennom min meditasjonsretreat ble jeg regelrett tvunget til å kaste lys over og godta en del ting jeg hadde fortrengt, og det gjorde meg som sagt til et nytt menneske. For real.

Det siste året så har jeg kjent litt på at jeg begynner å skli tilbake i gamle spor. Jeg opprettholder ikke meditasjonen, jeg fortrenger ting og jeg er mer emosjonelt ustabil. Derfor har jeg booket en ny meditasjonsretreat. Om jeg merker like positive effekter denne gangen vil tiden vise. Nå som jeg er klar over hva jeg går til, så er jeg helt ærlig litt bekymret med tanke på hvordan dette året har vært for meg så langt. Det kommer til å bli svært hardt å gå på så lite mat, granske ting jeg er redd for og ikke få noen støtte fra andre mennesker - Men jeg har gjort dette før. Jeg vet at jeg har utrolig mye selvdisiplin og indre styrke. Jeg vet at det er akkurat dette jeg behøver nå. 

Sist jeg deltok på Vipassanakurset så lå det nærmeste senteret i Sverige - Nå er det kommet et nytt senter i Norge. Det at det ligger i nærheten gjør det en del enklere å dra alene. De som ønsker å lese mer om teknikken kan gjøre dette på dhamma.org 

- videoreferanser -

Colzato, L.S., A. Ozturk, and B. Hommel, Meditate to create: the impact of focused-attention and open-monitoring training on convergent and divergent thinking. Frontiers in Psychology, 2012. 3(116): p. 1-5.
Davidson, R.J., et al., Alterations in brain and immune function produced by mindfulness meditation. Psychosomatic Medicine, 2003. 65: p. 564-570.
Goyal, M., et al., Meditation programs for psychological stress and well-being a systematic review and meta-analysis. JAMA Internal Medicine, 2011. 174(3): p. 357-368.
Farb, N.A.S., et al., Minding one?s emotions: mindfulness training alters the neural expression of sadness. Emotion, 2010. 10(1): p. 25-33.
9. Kerr, C.E., et al., Effects of mindfulness meditation training on anticipatory alpha modulation in primary somatosensory cortex. Brain Research Bulletin, 2011. 85: p. 96-103.
Ditto, B., M. Eclache, and N. Goldman, Short-term autonomic and cardiovascular effects of mindfulness body scan meditation. Annals of Behavioral Medicine, 2006. 32: p. 228-234.
Epel, E., et al., Can meditation slow rate of cellular aging, cognitive stress, mindfulness, and telomeres. Longevity, regeneration, and optimal health, 2009. 1172: p. 34-53.
Kilpatrick, L.A., et al., Impact of mindfulness-based stress reduction training on intrinsic brain connectivity. NeuroImage, 2011. 56: p. 290?298.
Ospina, M.B., et al., Clinical trials of meditation practices in health care:characteristics and quality. The Journal of Alternative And Complementary Medicine, 2008. 14(10): p. 1199?1213.
Yu, X., et al., Activation of the anterior prefrontal cortex and serotonergic system is associated with improvements in mood and EEG changes induced by Zen meditation practice in novices. International Journal of Psychophysiology, 2011. 80: p. 103-111.
Hölzel, B.K., et al., Mindfulness practice leads to increases in regional brain gray matter density. Psychiatry Research: Neuroimaging, 2011. 191: p. 36-43.
Luders, E., et al., The unique brain anatomy of meditation practitioners: alterations in cortical gyrification. frontiers in Human Neuroscience, 2012. 6(34): p. 1-9.
Hasenkamp, W. and L.W. Barsalou, Effects of meditation experience on functional connectivity of distributed brain networks. frontiers in Human Neuroscience, 2012. 6(38): p. 1-14.
Carlson, L.E., et al., Mindfulness-based cancer recovery and supportive-expressive therapy maintain telomere length relative to controls in distressed breast cancer survivors.

När man man flyger för nära solen med falska vingar...

Det er så mye jeg har lyst til å sette ord på og formidle til andre, men jeg er redd for å blottlegge meg for mye. Skriver, redigerer på teksten i en time, publiserer. Angrer meg og sletter det igjen. 

Jeg vet at mange av tankene jeg sitter på ville vært til stor hjelp for andre som befinner seg i samme båt; Men jeg er redd for å bli dømt.

Mentale utfordringer. Hvem skriver åpent om førstehåndserfaring med det liksom? De oppmerksomhetssyke. De som egentlig ikke har noe problem. Eller, slik ser omverdenen på det i alle fall. De sterke holder alt for seg selv. De bruker ikke lidelse som et redskap for å hjelpe andre.

Gud, så uenig jeg er. Men det hjelper liksom ikke helt hva jeg synes.

-

Det jeg derimot kan gjøre, er å kjøre et enkelt fjerneksperiment. Snart kommer jeg til å be deg om å gjøre noe. Det er ikke vanskelig, og det er viktig at du fysisk gjør det jeg ber deg om - Ikke bare se det for deg. Ikke tenk noe særlig rundt det, bare gjør det

Okei.. er du klar?

Jeg vil at du skal peke på deg selv.

Nå. Pek på deg selv . :-)

Relatert bilde

... Hvor pekte du?

De aller, aller fleste av oss peker på brystet vårt. Ikke på hodet, ikke på munnen, men brystet. For min del så sier dette noe om at følelsen vår av jeg'et befinner seg i kroppen også. Når man har problematikk med angst (eller depresjon for den del) - Så har man så utrolig lett for å "leve i hodet sitt". Man tar alle de ubehagelige følelsene man finner i kroppen sin og flytter de oppover. For å bryte de ned og/eller analysere. Deretter havner de i tankekverna. Har det hjulpet deg så langt?

Forsøk å leve litt mer i kroppen din. Det å unngå (eller forsøke å endre på) smerte/ubehag er et utrolig sterkt instinkt hos oss mennesker. Dette krever derfor en hel del disiplin;
I det du kjenner smerte eller ubehag i kroppen din, tre inn i rollen som en observatør. Oppgaven din er ikke å endre, men å observere. Ikke døm følelsen. Forsøk å stilne tankene dine. Lev gjennom kroppen din.
I hvilken kroppsdel sitter ubehaget? Hvordan føles det? Er følelsen varm eller kald? Pulserer den? Stikker den? Føles den ut som strøm? Prikker den? Observer den, og kjenn hvordan følelsen hele tiden er i forandring. Naturen er underlagt tilblivelse og undergang. Det samme gjelder denne følelsen. Det kan ta lang tid, men etterhvert så vil den forsvinne. Det lover jeg deg.

Om man har nok disiplin så kan man la være å klø seg når det klør. Hvis man bare observerer ubehaget når det klør og virkelig gransker følelsen uten å gi etter for instinktene sine, så vil følelsen etterhvert gå over. Slik er det også med andre smerter og ubehag. I det du klarer å motstå fristelsen til å "klø" (kjøre følelsen opp til tankekverna di) så har du gjort et enormt fremskritt.

 

Beklager eventuelle skrivefeil/elendige formuleringer. Sånn går det når man bare skriver og publiserer uten å redigere/korrekturlese. Håper dette kan være til hjelp for noen. ♥

Nytelse kontra lykke

"(...) Dette virket som en selvfølgelighet - selvsagt er lykke og nytelse to forskjellige ting. Likevel blander vi ofte disse begrepene. Ikke lenge etter at jeg kom hjem, fikk jeg under en konsultasjon et konkret eksempel på hvor viktig denne innsikten kan være.

Heather var en ung, ugift akademiker, som jobbet som rådgiver i Phoenix-området. Selv om hun likte jobben sin - hun jobbet med vanskeligstilte unge - mistrivdes hun stadig mer med å bo i området. Hun klaget ofte over den økende befolkningen, trafikken og den trykkende varmen om sommeren. Hun hadde fått tilbud om en jobb i en vakker, liten by oppe i fjellene. Hun hadde vært der mange ganger og alltid drømt om å flytte dit. Det eneste problemet var at jobben hun ble tilbudt innebar et voksent klientell. Hun hadde strevd i ukesvis med avgjørelsen om hun skulle ta jobben eller ikke, men hadde ikke klart å bestemme seg. Hun hadde forsøkt å sette opp en liste over fordeler og ulemper, men de to sidene var omtrent like lange.



Hun forklarte: "Jeg vet at jeg ikke vil trives like godt i den nye jobben, men det vil bli mer enn oppveid av gleden over å bo der! Jeg liker meg virkelig godt i den byen. Bare det å være der gjør meg godt, og jeg er så lei av denne varmen. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre." Det at hun brukte uttrykket "glede", minnet meg om det Dalai Lama hadde sagt, og jeg spurte prøvende: "Tror du at det å flytte dit ville gi deg størst lykke eller størst nytelse?" Hun tenkte seg om, usikker på hvordan hun skulle tolke spørsmålet mitt. Til slutt svarte hun: "Jeg vet ikke... men jeg tror det ville gi meg større nytelse enn lykke. Jeg tror egentlig ikke jeg kunne bli virkelig lykkelig med å jobbe med voksne klienter. Jeg er jo så tilfreds med å jobbe med ungdommene her!"

Det å angripe problemet fra en annen vinkel - ved å spørre: "Vil det gi meg mest nytelse eller lykke?" - syntes å bidra til en viss avklaring. Det ble plutselig lettere å ta en beslutning. Hun bestemte seg for å bli i Phoenix. Hun fortsatte selvsagt å klage over varmen om sommeren, men det at hun hadde gjort et bevisst valg om å bli, på grunnlag av det hun følte ville gjøre henne mest lykkelig, gjorde på en måte varmen lettere å takle."



- Howard C. Cutler

Smålighet og sjalusi

Jeg tror ikke det finnes noen som har et dyptgående ønske om å være et lite og smålig menneske. 

Jeg håper i alle fall at ønsket ditt er å være et stort menneske. Å være en liten og smålig person er en ganske trist måte å leve livet sitt på, jeg tror at de fleste sier seg enig i det. Man trenger ikke å være et stort menneske akkurat nå; man trenger heller ikke å vite med sikkerhet hvordan man skal komme seg dit - Men selve ønsket om å være der er med på å plante frøet som (med tid og litt omsorg) utvikler seg til å bli et eiketre. Du trenger dette frøet, og du er nødt til å plante det. (Yaaaaas, teite analogier er ma thang)

Spør deg selv dette spørsmålet: Hva inneholder min Topp 10-liste over verdiene mine her i livet? - Dette spørsmålet er faktisk utrolig viktig, så ikke overse det. Ta deg litt tid til å reflektere rundt det. Svaret mitt på akkurat dette spørsmålet er nemlig noe som har hjulpet meg mye de gangene jeg har tatt meg selv i å falle hen til smålig oppførsel. 

Helt seriøst, trekk pusten dypt et par ganger - Og spør deg selv spørsmålet om hva dine verdier i livet er. Mine verdier er blant annet empati, forståelse, sannhet, kreativitet, lidenskap, medmenneskelighet, nære relasjoner, helse... Dine kan godt være noe annet, dette er individuelt. :-)

...Det jeg vil frem til er at... Smålighet eksisterer ikke på topp 10-listen min. Du finner heller ikke sjalusi, eller det å snakke vondt om andre.

Mitt håp er at også du skal nå frem til denne erkjennelsen - At hverken sjalusi, baksnakking eller annen smålighet har en plass på listen over dine Topp 10 verdier her i livet. Faktisk så er det ikke usannsynlig at du finner ut at denne negativiteten faktisk er det rake motsatte av dine verdier. 

Akkurat denne forståelsen har som sagt hjulpet meg utrolig mye, og bare denne koblingen i seg selv er med på å gjøre meg til et bedre menneske hver eneste dag. Jeg sier ikke at jeg er feilfri, men jeg har plantet frøet. :-) Mitt ønske er at det kan utvikle seg til å bli et fint, lite tre etterhvert.

Solblirsterk.blogg.no

Jeg heter Sol, er 25 år og bor i Oslo. Jeg skriver om rare ting jeg ikke har sikker viten om et par ganger i skuddåret. Bruk menyen under headeren for å navigere deg rundt på bloggen. :-)

solblirsterk

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

RRH Webdesign